Denne saken er hentet fra Ungdomsiden.no.
URL: http://www.ungdomsiden.no/index.php?subaction=showfull&id=1095501223&archive=&start_from=&ucat=16&
Dato: 18. September 2004 11:53 AM
Barnets århundre
Geir Vatland
I året 1900 ga den svenske forfattere Ellen Key ut ei bok med tittelen "Barnets århundrade". I denne boken tok hun for seg barnets situasjon i hjem, skole og samfunn - og fant den alt annet enn god. Hun håpet at det nye århundret skulle føre med seg en forandring. Men er det 20. århundre blitt et barnets århundre? Barn er i høyeste grad et subjektivt begrep. Når slutter man egentlig å være barn? Jeg vil i denne stilen ta for meg aldersgruppen 0-12 år da jeg tror at det var denne gruppen Key hadde i tankene da hun skrev "Barnets århundrade". Grensen mellom barn og voksen har ikke alltid vært slik den er i dag. Tidligere fikk barn ofte ansvar for yngre søsken og husarbeide i ganske ung alder. Dette gjorde at de ble voksne fortere, men ikke nødvendigvis at de ble behandlet som voksne. Jeg vil ta for meg den nevnte aldersgruppe, og se på forholdene både i Norden og i resten av verden. Å sammenligne utviklingen i u-land og i-land synes jeg gir et godt bilde på forholdene før og nå. Til en viss grad gjenspeiler u-landene slik det før var i i-landene. Et sted å bo, hører til de internasjonale menneskerettighetene. Allikevel finnes det fremdeles såkalte gatebarn også i Norden. Det er barn som av ulike grunner er kommet i uføre. Veksten av større byer (i Norge: Oslo, Trondheim, Bergen) har ført til at flere barn blir uten hjem. I verdens- sammenheng er barn uten hjem et alvorlig problem - spesielt i storbyer og etter naturkatastrofer og krig. I Norden har vi i vårt hundreår fått en relativt bra sosialomsorg for barn. Allikevel vokser problemene, i det storby tendensen sprer seg. Misbruk av narkotika har hatt en nærmest eksplosjons- artet økning også i verdenssammenheng. Det er ofte barn og ungdom som blir ofre for pengesterke, illegale organisasjoner som bare er ute etter å selge sin narkotika. Dette gjør at vi får miljøer som f.eks Østbanen i Oslo og København som jo er berømt for sin narkotikaomsetning. Allikevel er Norden lite utsatt i forhold til andre land - så lenge det varer.. På dette feltet er det ikke vært barnets århundre. Økt narkotikamisbruk fører til økt kriminalitet. Stoff- misbrukere tvinges til å begå innbrudd eller til å prostituere seg. Dette skjer også med barn/ungdom, i størst omfatning i storbyene. Et annet problem som er blitt ofret stor oppmerksomhet i massemedia i det siste er kjøp og salg av barn. Ved naturkatastrofer i u-land kommer det "jegere" for å kidnappe barn til bruk i pornoindustri og prostitusjon. Disse barna går en uhyggelig skjebne i møte. I USA forekommer det også rett og slett kidnapping av barn til samme formål, de kommer sjelden til rette. Dette er en uhyggelig utvikling vårt århundre burde vært foruten, jeg tror ikke slikt forekom før. Barnearbeid var atskillig mer utbredt før, da var det en selvfølge at barn skulle arbeide. De arbeidet i fabrikker og på gårder. Ofte under kummerlige forhold. I Norden er i dag barnearbeid (untatt ferie og helgejobber) forbudt og forekommer såvidt jeg vet ikke. En helt annen situasjon er det imidlertid i mange andre land, der arbeider fremdeles barn også i fabrikker/plantasjer eid av norske firmaer. Barna spiller en viktig rolle i verdensøkonomien. Barn er billig arbeidskraft, de stiller sjelden plagsomme spørsmål og er ikke "brysomme" i fagforeninger etc. I mange u-land er familien avhengig av at barna arbeider. Når barna arbeider mister de utdannelse og ofte er det under tvilsomme forhold og uten tilstrekkelig verneutstyr. Allikevel tror jeg utviklingen er i ferd med å snu seg, jeg tror vi går lysere tider i møte. Økonomisk er altså barn en viktig forbruker og ressurs. Som jeg allerede har nevnt er barn billig arbeidskraft og dette blir utnyttet. Men barn er også storforbrukere av alle slags varer i i-land. Vår økte levestandard i Norden har ført til en utvikling som er god for barna - i Norden mangler barn lite eller ingenting. I følge en nylig foretatt undersøkelse har barn/ungdom i Norge et privat forbruk på over 1000,- pr/måned. Dette er vanlig i i-land, verre er det i u-landene. Der barna fremdeles ikke har noe privat forbruk å snakke om. Verden har i det 20. århundre vært rammet av to verdenskriger. Om barna har lidd mest under dette er ikke godt å si, men noen bedret situasjon fører en krig aldri med seg. Dagens krigføring i Afghanistan, hvor barn bærer våpen og blir behandlet som voksne soldater er forferdelig. Ingen barn skulle oppleve noe slikt. Det samme gjelder de såkalte leketøysbomber. Barna er blitt en viktig (men uskyldig) brikke i et komplisert maktispill. Barn er en viktig gruppe i samfunnet vårt, det har politikere fått øynene opp for etterhvert. Se i hvilket som helst partiprogram - barna spiller en viktig rolle. Jeg tror barnas situasjon blir tatt mer alvorlig nå enn før, også i verdensammenheng. En rekke internasjonale organisasjoner kjemper for barns rettigheter og velferd. Jeg mener at utdannelse er noe av det viktigste vi kan gi barna i verden. Utdannelse er nøkkelen til et meningsfylt voksent liv, det er helt nødvendig for barnas framtid. Utdannings- systemet i Norden har gjennomgått store forandringer siden århundreskiftet. I dag har vi et bra tilbud å gi til barn og unge, selv om ikke alle kan bli akkurat det de ønsker. Fra "omgangsskolene" som flyttet rundt i bygdene til i dag hvor alle har et skoletilbud i nærheten av eller der de bor. I verden forøvrig står det dårligere til. I u-land er det blitt forbedringer, men fremdeles står majoriteten uten skole- tilbud - enten det er kulturelle, økonomiske eller sosiale motsetninger som legger hindringer i veien. For å oppsummere punktene jeg har nevnt vi jeg nevne i-land isolert. Her har utviklingen gått raskt, og jeg tror man trygt kan kalle det et barns århundre. Dette til tross for økende kriminalitet, narkotikaproblemer, gatebarn etc. Vår levestandard er økt drastisk, og med den de økonomiske, politiske, kulturelle og sosiale forhold. Som nevnt synes u-landene å gjenspeile i-landenes situasjon for et århundre siden, det skulle bety at utviklingen går den rette veien - noe jeg tror er riktig. Med økt innsats også for u-landene fram mot år 2000 tror jeg vi trygt kan kalle vårt århundre barnas århundre.